MMO

MMO? Det er kanskje ikke alle som vet hva det er. MMO er en forkortelse for “Massively multiplayer online game”. Det enkleste er å sitere Wikipedia:

A massively multiplayer online game (also called MMOG or simply MMO) is a video game which is capable of supporting hundreds or thousands of players simultaneously. By necessity, they are played on the Internet, and feature at least one persistent world. They are, however, not necessarily games played on personal computers. Most of the newer game consoles, including the Xbox 360, PlayStation Portable, PlayStation 3, Nintendo DS and Wii can access the Internet and thus can have MMO genre games.

MMOGs can enable players to cooperate and compete with each other on a large scale, and sometimes to interact meaningfully with people around the world. They include a variety of gameplay types, representing many video game genres.

Lenger ned i artiklen har jeg skrevet litt om de spillene jeg enten spiller eller har spilt. Samtlige spill innebærer en månedlig pris og derfor er ikke alle kontoer i alle spill aktive. Det ville bli for dyrt. Dessuten spiller jeg ikke mer enn et om gangen. Det er det ikke tid til!

Til slutt vil jeg oppfordre alle foreldre med barn under 18 år og lese denne. Dataspill er ikke så uskyldig som mange tror!

Hva har MMO med meg å gjøre?

Jeg har alltid likt å spille dataspill og nettopp MMO er typen spill jeg bruker mest tid på. Egentlig var det FPS-spill jeg begynte med. Etter mange år med Ghost Recon, Battlefield av ymse varianter samt enkelt strategi-spill fant jeg mitt første MMO: Star Wars Galxies. Lite viste jeg den gang om hvor mye tid slike spill tar. Men uansett, etter jeg startet med MMO har jeg nesten ikke spilt noe annet. Det er mer sosialt og etter min mening er det morsommere også.

Synd det går med så mye tid for egentlig skulle jeg ønske det var mer en 24 timer i døgnet slik at spillingen kunne passe bedre til en familiefar som jeg faktisk er! For moro er det – ingen tvil om det. Til tider vanskelig å legge fra seg. Bare spør Elisabeth om det – hun vet alt om det. “Bare litt til”, er blitt et kjent begrep.

Star Wars Galaxies

Karakterer på Farstar:

- JallaBalla (Elder Jedi)
- Trymm (Master Armorsmith)
- Balla (Master Bounty Hunter)

Dette var det første MMO-spillet jeg begynte med. Startet ca. et år etter at spiller var lansert. Naturligvis baserer spillet seg på Star Wars verdenen hvor spillerne kan bygge egne byer og danne allianser for å sloss mot fienden. Jeg spilte Rebel og ble etterhvert en Jedi. Dette spillet har fremdeles noe av det beste crafting systemet jeg noen gang har vært borti i MMO. For å si det enkelt spawnet det ressurser rundt omkring på de forskjellige planetene man kunne hente ut med såkalte harvestere. Spillsamfunnet hadde laget en side der alle nyoppdagede ressurser ble lagt inn slik at man til enhver tid kunne følge med om det var kommet noen nye og bra ressurser (SWGCraft).

Når ressursene var samlet inn kunne man, avhengig av yrket, sette de samme i store maskiner som igjen hjalp til å lage alt fra våpen, rustninger, hus og statuer. Alt dette kunne selges på globale “vendors” for å tjene penger. Alt dette høres kanskje ikke så spennende ut, men systemet fungerte på en sånn måte at man ble avhengig av å følge med på ressursene for så å hente ut mest mulig av dem. Og da helst før alle andre. Jo mer man hadde, jo mer kunne man lage og eller selge.

Selve spillet var basert på krig mellom rebels og imperium – akkurat som i vanlig Star Wars. Siden jeg var Jedi måtte jeg hele tiden være på vakt etter Bounty Hunters som via oppdragsgivere fikk i oppdrag å spore ned Jedi og drepe dem. I begynnelsen var jedi veldig mektige og Bounty Hunters var en relativt liten trussel, men etter en oppdatering av kampsystemet ble dette endret. Sony Online Entertainment (SOE) lanserte noe de kalte CU – “Combat Upgrade” for å styrke sin posisjon mot nyere MMOs som kommende World of Warcraft og andre konkurrenter. For å si det enkelt så laget de litt bedre grafikk og endret en god del av kampsystemet og hvordan balansegangen mellom klassene skulle virke. Mange sluttet å spille SWG etter dette. Personlig synes jeg det var helt grei oppdatering og fortsatte en god stund til. Helt til neste “oppgradering” av spillet – The NGE – New Game Enhancement. Dette er nok det største tabben SOE noen gang gjorde. Selv om alt og alle advarte de mot å gjøre denne endringen, en endring som var mest for å klargjøre spillet for spillkonsoller, valgt de likevel å implementere den. Denne endringen førte til at så mye som 80% av spillerne sluttet og var vel slutten på den en gang populære spillet.

Uansett så hadde jeg det enormt morsomt i dette spillet, og jeg har til og med fornyet abonnementet mitt en 2-3 ganger bare for “å se”. Hver gang har vært en skuffelse, og grafikken er ikke lenger akkurat slik som andre spill er. SWG er nok det beste MMO jeg har spilt noen gang før de endret hele spillet i et desperat forsøk på å tjene mer penger – noe de definitivt ikke lykkes med.

Her er noen bilder fra min SWG-tid:


World of Warcraft

Karakterer på Twisting Nether:

- Kimogila (Mage 80)
- Loupgaroo (Druid 80)
- Hjortejeger (Hunter 80)
- Vampiree (Paladin 40)
- Ymse andre under level 20

Hvem har vel ikke hørt om World of Warcraft (WOW). Selv mine foreldre har hørt om det! Det er ikke sikkert de vet hva det er, men når det er over 11 millioner i verden som spiller det er det kanskje ikke så rart at selv de gamle foreldrene våre har hørt om det? Ikke nok med det, barna våre spiller også WOW. Det sier litt om brukeropplevelsen, og spillets spillbarhet – for alle grupper.


I WOW er det mye fokus på den enkelte karakterens utstyr. Jo mer man spiller, desto bedre utgangspunkt har man for å få bedre utstyr. Jeg snakker om våpen og rustninger i første omgang, men ting som ridedyr, potions og titler er også ting man får etterhvert. Etter at WOW ble innført har alle andre MMOs også fått denne enorme fokusen på utstyr. Spill som lanseres der man ikke lenger har noen mål i form av utstyr får ofte unødvendig dårlig omtale da det “ikke er noe å gjøre”.

I WOW var det først level 60 som var øverste nivå. Da spillerne hadde spilt lenge nok til å kanskje ha det beste utstyret lanserte Blizzard nytt expansion “Burning Crusade” med samme formål – mer innehold og mer utsyr å jakte etter, denne gangen økte de maks nivå til 70. I disse dager (jul 2008) er det tredje expansion lansert. Wrath of the Lich King (WotLK). Nok en gang er alle spillerne i gang igjen med å samle nytt utsyr siden det nå er level 80 som er maks. Om du ikke vet hva GRINDE er før du begynte med WOW, så lærte man det ihvertfall der.

Konseptet til Blizzard om å stadig ha noe spillerne kan jakte etter er genialt og holder på spillerne. Ikke uten grunn til at dette er verdens mest populære MMO.

Jeg var med i flere guilds, men hadde mest tid i Ascension og Absoution. I Ascension var det mest “hardcore” raiding der det var om å gjøre å ta flest BOSSER først, mens i Absolution var det mer sosialt, men likevel med en bra progresjon. Vi kom aldri til Mount Hyjal eller Black Temple, men var innom alt annet.

Personlig er jeg gått lei, men har fremdeles WOW-kontoen aktiv for at Tobias kan spille litt. Den hender jeg tar en tur inn i Azeroth (som verdenen heter) selv også, da mest for moro/tidtrøyte.

Har opplevd utrolig mye bra i spillet og jeg kan trygt si at spillet var bra og at det her også gikk med mye tid. Umulig å få med seg alt som har skjedd i dette spillet, men under er det noen bilder jeg har gode minner fra. Desverre har jeg slettet bildene mine fra etter level 60, så det er mest “old content” her (med unntak av Karazhan).



Update:  Jeg la WARHAMMER på hylla, og har nå begynt å spille WOW igjen. OG! Jeg har funnet flere skjermbilder.

Age of Conan

Karakterer på Crom:

- Kimogila (80 Necromancer)
- Loupgaroo (71 Bear Shaman)

Norges store satsing på MMO-markedet. Elsket og hatet i media både før og etter release. Det er det norske selskapet Funcom som har laget spillet- et selskap som tidligere er kjent for MMO som Anarchy Online og The Longest Journey og nå Age of Conan: Hyborian Adventures selvsagt. AoC er også det første MMO spillet (meg bekjent) med 18 års aldersgrense. Og JA, det ER mye blod i spillet.

AoC ble forsinket (som alle andre MMOs) og måtte til slutt lansere spillet etter press fra spill-community og investorer. Da det ble sluppet var det desverre mye som ikke var klart og innehold Funcom hadde lovet var i spillet var ikke en gang ferdig utviklet, ei heller implementert. Dette skapte mye støy og første til at mange ikke gadd å spille det mer. Når Funcom i tillegg ikke hører på spillerne sine på den måten de burde ha gjort var det enda flere som sluttet. Personlig gadd jeg ikke hive meg på hylekoret og bestemte meg for å spille likevel. Det var jo gøy!

Man kan si mye om AoC, men en ting er sikkert: Det er den beste grafikken noen gang fra et MMO. Så bra at mange faktisk måtte gå til innkjøp av bedre hardware (inkl. meg selv) bare for å kunne spille det. Nydelige detaljer, landskap og bevegelser.

Desverre var det ikke så mye å gjøre etter maks level, siden den såkalte “PVP-patchen” ikke var ferdig utviklet. Nok en grunn for mange å slutte. Jeg startet heller en ny karakter og spilte denne helt frem til lanseringen av Warhmmer Online (se lenger ned). Da var det så mange venner som ikke spilte lenger at jeg heller ikke så noen grunn til å fortsette alene.

Men, alt i alt et meget bra (og pent!) spill – bare synd at Funcom ikke holdt det de lovte. Dette kunne nemlig ha blitt verdens beste MMO!!

Her også har jeg noen skjermbilder fra min tid i spillet:



Warhammer Online : Age of Reckoning

Karakterer på Karak Norn:

- Svirfneblin (40 Shaman)
- Loupgaroo (Witch Elf)
- Drakov (20 Zealot)
- Ymse andre under 10

Dette er spillet jeg egentlig ikke hadde tenkt å begynne med. Jeg spilte AoC (se over) da dette ble lansert og jeg hadde vel egentlig tenkt å fortsette med det. Det var en kamerat som lånte meg sin konto slik at jeg fikk testet – da lagde jeg en Shaman om spilte 5 levels. Etter det gikk jeg i butikken…. Spillet hadde så mye nytenking at det måtte prøves.

Siden jeg likte Shaman så godt var også det jeg valgte og fremdeles spiller. Det er første gang jeg har spillt healer som hovedkarakter. Kjempemoro! Det hadde jeg aldri trodd. Ikke nok med at jeg er healer, men i tillegg er jeg 100% heal-specced. Mao. jeg kan bare heale. Er avhengig av andre for å queste og gjøre ting. (og de er avhengig av meg hehe)

Warhammer er det komplette PvP-spillet. Alt i Warhammer dreier som om PvP, eller RvR (realm vs. realm) som Mythic/GOA har valgt å kalle det. Det er fremdeles en haug med quester man kan gjøre, men det er også uproblematisk å kun levle vha. RvR. Min Shaman hadde “normal” levelling vha. questing med en god blanding av RvR, mens en av mine alter (Witch Elf) KUN levler vha. RvR.

Mythic/GOA er flinke til å svare på spill-communitys innspill, og er også raske til å rette feil i spillet. Dette er noe de helt sikkert lærte etter at de så hvordan det gikk i Age of Conan. :)

Det blir spennende å se hva Blizzrad/GOA lager til dette spillet i fremtiden….

Update: Jeg spiller ikke lenger WARHAMMER. Det ble for lite “endgame”, og etter å ha opplevd city siege var det ikke noe særlig igjen. Ble litt kjedelig.

Her er noen skjermbilder:



Hva blir det neste?

Det kan man spekulere i, men en ting er sikkert: Det kommer en tid hvor Warhammer ikke lenger er så gøy. Akkurat nå ser det ut som om det kommende Star Wars MMO blir det jeg velger.


Star Wars: The Old Republic Video Interview by GameSpot

Share|